I går hadde vi en litt annerledes skoledag. Vi fikk besøk av Mansur Rajih fra Jemen og Maria Aamo Reme. Mansur kom til Norge som flyktning i 1998, etter å ha vært fanga i et lite fengsel i 15 år. Han ble fengslet for sine politiske meninger bare 2 dager etter bryllupsdagen, da han var 25år. Cellen hans var bare på 2x2meter og det var ingen stoler eller senger der. For å ikke bli helt gal så begynte han å skrive, først på sigarettpapir og etterhvert fikk han ordentlig papir til å skrive på. Diktene hans ble smuglet ut fra fengselet og publisert ute. Det førte etterhvert til at fikk slippe fri fra fengselet, mot at han reiste rett til flyplassen og ut av landet med en gang.Nå bor han i Stavanger og er aktiv i organisasjonen Amnesty International. Og han skriver fortsatt, nå også noveller og romaner.
Jeg synes det var en fin opplevelse. Den fikk meg til å tenke på noe annet enn bare livet her hjemme. Diktene hans var veldig bra, og jeg syntes de uttrykte følelsene hans på en fin måte. Det at han nå er med i Amnesty synes jeg er veldig imponerende med tanke på alt det han har opplevd. Han er en veldig optimist og sier at man kan ikke gjøre noe med det som har skjedd, med det som ikke har hendt enda kan man gjøre noe med. Det er noe man kan ta med seg videre i hverdagen! :)
Dette er en video fra Amnesty, der han er med.
Kilder video: http://www.youtube.com
Kilde bilde: Stavanger kulturhus
